Å skrive i 20 min

Det er lørdag og jeg er tidlig våken som vanlig. Kjæresten purker i sengen mens jeg tilbringer god tid i min egen lille verden – på internett.

Noen ganger er man nødt til å tenke, hva gjør JEG for MEG SELV når jeg skal bare slappe av og kose meg? Merkelig nok er også jeg et produkt av totusenogfjorten, type generasjon Y – og jeg liker å bruke tiden min på internett. Her blir jeg inspirert og overrasket, det er så mye bra man kan gjøre. Når det er min tur til å slappe av, gjøre det jeg vil, går tankene rett inn på blogging. Jeg elsker å få dele bilder, redigere dem og skrive tekster – det er virkelig noe jeg storkoser meg med.

Denne helt vanlige lørdags-morgenen kom jeg over et, ja kall det utviklingsprogram for blogging som heter “Build a blogging habit”. Nå som jeg liksom skriver regelmessig igjen kjenner jeg at hvis jeg skal være ærlig med både meg selv og dere, har jeg ingen god “blogging habit”. Faktisk så skriver jeg nesten alle mine innlegg i helgen og fordeler publiseringen utover. Det er ikke no’ big deal, jeg vet det – mange bloggere gjør det på denne måten. Men for en bedre flyt og faktisk litt mer kos kjenner jeg at å bygge en vane rundt det hadde vært OK.

Så dette programmet; det er egentlig ferdig, men jeg kastet meg på nr. 2 som starter om 9 dager. Derfor tenkte jeg å bare kaste meg rundt til nr. 1 først for å få mest mulig ut av det her. Om jeg ikke rekker å fullføre kan jeg alltids gå tilbake i ettertid og gjenoppta.

Writing 101Leksjon nummer én er den her. Man skal sette seg ned å skrive i 20 minutter. Det har ingenting å si hva man skriver, så lenge det er i 20 min. “Free Unlock your mind” heter leksjonen. Twisten i posen er den at man må publisere det i ettertid. Det som er så merkelig er at jeg blir helt sånn “shiit, skal noen LESE det jeg skriver?!” Men for herrgud, det er jo det blogging er! Jeg bare føler at dette er masse vissvass som ingen bryr seg om, og på den andre siden; who cares? Jeg skriver jo for min egen del. Akkuratt nå føler jeg at jeg er i sånn tegneserie hvor en engel og en djevel står på mine skuldre og diskuterer…

Typisk meg så valgte jeg å skrive det hele med penn, for hånd, oldis-style. Kanskje jeg ble inspirert av den gamle Macen vi har på jobb?

Whoa! Tiden er ute.

Advertisements